Aktiviteter

Våre hunder er familiehunder og vi skal først og fremst bruke dem som turkamerater. Men de kan brukes til så mye mer. De egner seg både til lydighet, agillity, trekk og kløv.

Jeg fikk ikke deltatt på valpekurs med Mia, fordi den lokale hundeklubben ikke arrangerte kurs da hun var valp. I stedet gikk vi et lydighetskurs. Mia var da 7 mnd. I puberteten og veldig hormonell. Alt det hun tidligere hadde lært var borte og plutselig begynte hun å stikke av og ikke høre etter. Om det er lurt å gå på kurs når en hund er i puberteten vet jeg ikke, men til tider var jeg så frustrert at jeg hadde lyst å rive håret av meg. Noe lærte hun nok, fordi da vi etter en pause etter kursslutt skulle trene igjen, så gikk det kjempebra. Hun har aldri gått så bra "lineføring" eller "fri med fot" som da. Det gikk så bra på trening at jeg ble anbefalt å gå konkurranse med henne. Det ble intensiv trening før konkurransen med litt varierende resultat. Jeg syns hun til tider ble fort lei. På konkurransen fikk vi 10 på "tannvisningen" og 7 på "innkalling". Dommeren var streng. Ellers fikk vi 0! På "fellesdekken" spratt hun opp etter 5 sekunder, på "lineføring" daffet hun to meter bak meg og så gjorde hun fra seg på banen, på "fri med fot" stoppet hun for å drikke. "Dekk fra holdt" gikk egentlig greit, men pga jeg måtte bruke kommandoen to ganger for å få henne til å legge seg fikk vi 0 der også. På "stå under marsj" snudde hun etter meg da jeg passerte henne. "Hopp over hinder" er en av den øvelsen vi har fått best til, men neida, hun stoppet for å lukte på hinderet før hun hoppet over. Vi fikk 0 på totalvurderingen også. Det så rett og slett ut som Mia kjedet seg på lydighetsbanen. Etter dette har vi ikke prøvd å trene mer lydighet. Både jeg og Mia har hatt behov for å la det gå en stund før vi prøver igjen. Men vi skal nok prøve oss senere.

Stella fikk delta på valpekurs da hun var valp. Det var nyttig for både meg og Stella. Hun er veldig lærervillig og kan gjøre mye for en godbit. Vi har også deltatt på et Apellmerkekurs. Så får vi se om vi prøver oss på å ta bronsemerket våren 2010.

Jeg bruker mye tid i skogen og i fjellet. Så fremst det ikke blåser snøstorm, så er vi ute 1-1,5 time om dagen. Om sommeren er vi ute opp til 3 timer om dagen. Begge to elsker å være løs. Men av hensyn til båndtvang og sauer om sommeren er det begrenset hvor mye de får springe løs. Men er vi en plass der jeg er sikker på at vi ikke treffer på mye folk og sauer, så får de springe løs om sommeren også. Mia er den som holder seg i nærheten av meg. Går det tregt med meg i bakkene og jeg bruker tid, så enten kommer hun i møte med meg, eller så legger hun seg å venter til jeg kommer. Stella derimot kan godt finne på å ta seg en liten utflukt på egen hånd. Men hun kommer bestandig tilbake til meg.

Det er ikke slik når vi går på tur at vi går uten mål og mening og hundene får springe slik de selv vil. Noen ganger trener vi barmark med meg som "hjul" om sommeren og snørekjøring om vinteren. Andre ganger blir det kontakt-og innkallings trening. Om vinteren når det er skiføre blir det en god posjon kondisjonstrening når vi skal ned av fjellet. Da er de slitne begge to når vi kommer hjem, og kan godt sove noen timer.

Samtidig som samojeden er full fart når det skjer noe, har de også evnen til å slappe av (i varierende grad). Mia kan ligge hele dagen dersom det ikke skjer noe. Med Stella må det skje noe nesten hele tiden. Hun kan bli veldig rastløs og da finner hun på mye ugagn. Hun kan stikke av med ting ute (votter og ski!!!! om vinteren og sko om sommeren) og hun kan begynne å gnage på ting som hun til vanlig ikke gjør. Men dette er nok min feil også. Jeg har nok skjemt dem bort med turgåing hver dag.

Samojeden er ikke noen vakthund. Så for dere som ønsker noen til å passe huset er ikke samojed den rette. Når det kommer fremmede biler hjem til oss, reagerer de ikke. Mia ble nesten overkjørt av en bil fordi føreren ikke så henne og hun bare lå der. Som regel går de heller ikke bort til fremmede dersom de ikke blir snakket til. Når husets folk kommer hjem, er det gjensynsglede på høyt nivå. Uansett om vi har vært borte i noen minutter eller hele dagen, blir Mia like glad når vi kommer hjem. Når hun ser bilen, så begynner hun å logre. Dersom det kommer noen inn til oss, møter begge hundene folket med logrende haler så fremst at de hører at det er ikke er husets folk som kommer. Ute i skogen og på fjellet møter de folk med logrende haler. De kan springe mot folket, men er det noen de ikke har hilst på tidligere, kan de finne på å bråstoppe før de kommer frem.

Den eneste "ulempen" med samojeden er at den har noe jaktinnstinkt. Ikke ekstremt, men tilstedeværende. Med mine to er dette helt forskjellig. Mia er den som har mest. Det er utrolig hvor masse dyr vi har sett i skogen i hele vinter og sommer: hare, rev, elg, rein, ryper og røyskatt. Og jeg aner ingenting før jeg plutselig får hele rypeflokken "over" meg. I sommer hadde vi en artig episode: begge hundene sprang løs i skogen. Vi hadde gått opp den første bakken, da jeg hørte et brak og to elger kom nedover med en hoppende Mia ved siden av seg. Stella stod litt nedenfor og hun  skjønte ikke helt hva som skjedde. Jeg snudde for jeg tenkte at jeg antakelig måtte lete etter Mia. Etter 10 meter kommer Mia glad og førnøyd tilbake. Hun hadde bare jaget elgene bort fra hennes område. Skal si jeg ble glad.  Stella følger Mia visst hun har noe "på gang". Hun har ikke sporet opp og jaget dyr i skogen på egen hånd, men hun snuser og graver etter mus. Når det gjelder sauer er jeg usikker på hvordan begge hundene reagerer. Jeg hadde Mia i fjøset til pappa da hun var 4 mnd gammel. Hun var veldig interessert i sauene helt til hun ble stanget av en sau. Da var det nok. I fjord sommer hadde jeg Mia løs noen ganger vi gikk på sau og hun kom da jeg ropte på henne. Vi skal trene mer på dette og jeg skal ha meg noen turer til i fjøset med begge hundene.